En kreativ illustratør

12.3.2010 | av Jorun Berg | Kategori: magazine

Spontane snapshots og underlige detaljer er blant inspirasjonskildene hennes. Den Oslo-baserte illustratøren Esra Røise har aldri angret på at hun satset på et yrke som kreativ freelancer. Hun har blant annet det amerikanske motebladet Nylon på kundelisten sin, og er ikke redd for å drømme stort.

Fortell om bakgrunnen din i forhold til det å satse på et kreativt yrke
Jeg har tegnet så lenge jeg kan huske og har alltid ønsket å jobbe kreativt, men det tok mange år med jobbing andre steder før jeg endelig våget å satse fullt og helt. Det er skummelt ennå, men jeg har aldri angret. Foreløpig har jeg vært svært heldig og hatt oppdrag som overlappet hverandre, og jeg håper jeg kan fortsette lenge, lenge.

Hvor henter du inspirasjon til arbeidene dine?
Overalt. Fra mennesker rundt meg, filmer, musikk og mote. Jeg henger meg ofte fast i skjevheter og rare detaljer og henter inspirasjon fra det. Jeg liker at ting er ”litt odd og litt off”. Jeg er også glad i snapshots; rare vinkler, dårlig cropping og lite planlagt fokus. Ellers er jo åpenbart internett en utømmelig kilde av inspirasjon.

Hvordan har du kommet frem til ditt personlige uttrykk?
Jeg har alltid vært glad i tradisjonelle medier som blyant og vannmaling, og utfordringen er å sette det sammen på en interessant måte.
Etter å ha holdt på med dette så lenge utvikler man en stil, men jeg prøver hele tiden å utvikle meg, slik at uttrykket forandres. En helt ny verden åpnet seg for meg da jeg oppdaget Photoshop. Men utgangspunktet er alltid analogt; papir og blyant.

Hvor mye betyr eksponering på nettet i forhold til å tilknytte seg nye oppdrag som illustratør?
Hjemmesiden min, samt internetteksponering på forskjellige blogger og designsider genererer bortimot 90 % av jobbene mine. Faktisk har jeg ikke gått aktivt ut for å promotere mine egne arbeider utover det å legge de opp på hjemmesiden min. Det er de fantastiske bloggerne som tar seg av resten.

Opplever du at oppdragsgivere som kjøper inn arbeidene dine har forståelse for håndverket som ligger bak?
Det er jo alltid noen kunder som åpenbart ikke har noe perspektiv over hvor mye tid og energi som går ned i et bilde. Enkelte har helt urealistiske forventinger til hva man kan produsere og hvor raskt det kan gjøres. Men jeg har vært heldig med oppdragsgivere som har en forståelse for håndverket.

Er vi i Norge flinke nok til å eksponere talentene innenfor motebransjen?
Jeg befinner meg ikke direkte i den norske motebransjen, men det generelle inntrykket jeg har, er at nordmenn kanskje er flinkere til å skryte av norske motedesignere først etter at de har hatt suksess i utlandet og liksom er blitt godkjent av andre. Det samme gjelder for så vidt norske musikere også. Man skal på en måte ha klart seg i utlandet før man er god “på ordentlig”. Kanskje det er litt jante som ligger og murrer i bakgrunnen? Men det er masse talent i Norge som fortjener oppmerksomhet.

Navnet ditt er knyttet til blant annet motebladet Nylon. Hvordan kom du i kontakt med dem?
De oppdaget bildene mine på en blogg, og sendte meg en mail der de spurte om jeg kunne lage noen små illustrasjoner for dem. Og det ville jeg selvsagt. Jeg har lest Nylon siden jeg var fjortis, så den første mailen de sendte måtte leses mange mange ganger!
Det første samarbeidet fungerte så bra at vi fortsatte å jobbe sammen. I april dro jeg til New York for å delta på feiringen av 10-års jubileet deres. Veldig stas!

Kan du fortelle om utgivelsen A Dolls House, hvor du deltar?
A Dolls House er et samarbeidsprosjekt med fire andre veldig dyktige jenter. Fotograf og überkvinne Hilde Holta-Lysell er hjernen bak hele konseptet. Sammen har vi laget Dolls house, som er et non profit antigloss -fanzine. Det fungerer som en liten kreativ lekegrind der vi kan utfolde oss akkurat sånn som vi har lyst; en portfolio for alle oss som bidrar, der vi kan prøve ut nye ting og gå bananas innenfor våre respektive felt.

Hvilke egenskaper trenger man for å oppnå anerkjennelse som illustratør? Hvordan skiller man seg ut i mengden?
Det aller viktigste er å tegne mye og ofte. Du bør utvikle en egen stil og være tro mot ditt eget uttrykk. Man bør ikke bekymre seg så mye over hva som er hippt, kult og i tiden akkurat der og da. Det forandrer seg så fort uansett. Og det skader heller ikke å opparbeide seg et godt nettverk, som kan gi deg en dytt videre om du står fast.

Er det noen potensielle oppdragsgivere du drømmer om å illustrere for?
Jeg har veldig lyst til å hanke inn en jobb for et av de store, godt etablerte livsstilsmagasinene; som for eksempel I-D, Dazed, Purple, V eller POP. De er store og etablerte, men gir fremdels litt faen i hva andre mener, og det synes jeg er beundringsverdig. Ellers hadde det ikke vært å forakte med en jobb for Vogue heller. Eller et av de store motehusene. Jeg er ikke så redd for å drømme stort når jeg skal først skal drømme.

Illustrasjoner: Esra Røise