Sex and the City 2
You haven’t seen anything yet! Joda, men gjør det gjerne igjen!
Denne filmen har mange ventet lenge på. Det har vært en tredagers motefest i Oslo med to førpremierer, og selve premieren på fredeg.
Noen scener er direkte pinlige. Mye vil ha mer, men noen ganger er det kanskje best å se de gamle episodene i reprise enda en gang. For uten at jeg skal gå for mye inn på handlingen eller analysere filmens underliggende tema, den er syltynt, er dette en film for Sex and the city fans.
Det er dem den er laget for og selvfølgelig for å tjene penger. En smule irriterende med så dårlig produktplassering flaut fordelt over 2,5 timer.
Nå virker det som om dette er en anmeldelse som kan legges rett inn i bunken blant de andre med totalslakt, men les videre. Jeg er nemlig i målgruppen og stor fan. Om handlingen skulle fått en terningkarakter, ville jeg nok ikke gitt den mange prikkene. Derfor velger jeg å ikke gi noe terningkast.
Filmen kan heller ikke plasseres i noen sjanger. Den er nemlig noe helt for seg selv. Om jeg allikevel skal skrive litt om innholdet, liker jeg formidlingen om vennskapet. Det har alltid har vært et gjennomgående fokus i serien og første film. Mulig var det kanskje enda bedre formidlet i den første filmen. Hvilken fan husker vel ikke da charlotte møter mr.big og bryter ut ” I course the day you where born.” Reglen sier at første film alltid er bedre enn nummer to og dette er dessverre inget unntak.
Du får imidlertid massevis av de fantastiske kommentarene og samtalene serien er så kjent for. Nettopp dette er jo noe av det fansen savner så sterkt.
Når over 36 000 så den på premieredagen tross dårlige anmeldelser, er det et tydelig eksempel på at ikke det er handlingen i filmen som teller. Når et fullsatt Klingenberg på en av årets første solfylte sommerkvelder applauderer i ekstase når åpningsmelodien kommer, er det tegn på noe annet. Jeg fikk selv gåsehud ved flere scener og har misstanker om at kvinnen i setet ved siden av fikk det samme. Denne filmen er mer en bare handlingen. Essensen ligger i følelsene den vekker hos jenter og kvinner i alle aldere. De har fått et spesielt forhold til firkløveret. De(vi) identifiserer seg med en eller flere av karakterene.
And the fashion! Det er et kapitel for seg selv. Kjoler, sko og ikke minst accessories. For mange, meg selv inkludert er fashion noe av det viktigste med Sex and the city. Stiletter til folket. Om det var! Halve Oslo løp rundt som Carrie-lookalikes på premieredagen. I love it. Det er det i midlertidig ikke alle som gjør. På trikken overhørte jeg en samtale bak meg, hvor frøken jantelov satt og irriterte seg over at alle i hennes øyne hadde brukt en time for mye foran speilet før de gikk ut døren. Og for hva da? For å se en film liksom? Hun var dessverre ikke alene om denne oppfattningen. Flere steder så jeg oppgitte blikk og overhørte kjipe kommentarer. Greit at det kanskje for noen er litt for mye når norske jenters gjennomsnittshøyde plutselig ble hevet med 10 cm, men Norge skjerp dere! Heldigvis er det ikke mye jantelov i filmen. Takk og lov.
The one and only Patricia Field er den som skal ha æren for at nesten alle de siste dagene har gått med strutteskjørt. Hun har vært stylist fra det hele starte og hun skuffer ikke. Antrekkene kommer som perler på en snor. Det ene bedre en det andre og det neste like bra som det første. Hun er elsket av fashonistas over hele verden og utgjør en veldig viktig del for seriens popularitet. Det er hun som har gjort Carrie til et av verdens største moteikon. Tips til H&m: Patricia Field som neste gjestedesigner. Vær så snill?
Så da ender jeg vel med at dette er en film jeg har noe man kan kalle et litt ambivalent forhold til. Konklusjonen blir derfor at jeg ikke kan la være å like den, men jeg håper det blir den siste. Filmen kommer til å bli sett gjentatte ganger selv om de gamle episodene fremdeles varmer hjerte mest.
Foto: Steven Stieng
[svgallery name="Events/ss2"]